Nedlastinger bruker lagringsplassen til denne nettleseren. Nettleseren kan fjerne dem når det er lite plass. Sjekk at de er klare før du drar. Oversikt over stopp, ikke gatenavigasjon.
Lagre én rute og lyden på valgt språk på denne enheten. Ikke klar uten nett: Spill krever internettforbindelse.
Teatret i Gera.
Teatret ble bygget i årene 1900–1902 etter tegninger av arkitekten Heinrich Seeling. Det regnes som et av de vakreste jugendstilteatrene i Thüringen.
Gera hadde blitt rik på tekstilindustrien, og det prektige bygget viser byens selvbevissthet. Her spilles det fortsatt skuespill, opera, ballett, konserter og dukketeater.
Se etter: De buede linjene og ornamentene på fasaden – typisk jugendstil.
Orangeriet og Küchengarten.
Küchengarten ble anlagt i 1729 som en barokk lysthage etter fransk forbilde. I årene 1729–1732 kom orangeriet med sin buede halvsirkel til.
I orangerier overvintret ømfintlige planter som sitrustrær. I dag viser Kunstsammlung Gera malerier og grafikk her.
Se etter: Symmetrien i halvsirkelen – den ser dere best fra midten av hagen.
Mariakirken i Untermhaus.
Den senggotiske kirken ble bygget rundt 1440. Inne i kirken finnes en kostbar altertavle fra 1400-tallet.
Sammen med brua over Weiße Elster danner den det mest fotograferte motivet i Gera.
I 1736 ble kirken sognekirke for Untermhaus, Gries og Cuba. Fra 1802 til 1854 brukte også huset Reuß’ militær den som garnisonskirke.
Se etter: Gå noen skritt bort til brua – derfra har dere den berømte utsikten.
Otto Dix-huset.
I dette huset i Untermhaus ble Otto Dix født i 1891. Han ble en av de viktigste tyske malerne i det 20. århundre.
Fødestedet hans er i dag et museum som viser kunstnerens liv og verk.
Den 2. desember 1991 åpnet et museums- og gallerikompleks her i anledning kunstnerens 100-årsdag. Det historiske bomiljøet viser dagliglivet i et enkelt arbeiderhjem rundt 1900.
Se etter: Elvebredden ved Elster like ved – landskapet Dix så som barn.
Osterstein slott.
På Hainberg lå en gang residensen til landets fyrster. Den 6. april 1945 ble slottet i stor grad ødelagt, og i 1962 ble restene revet.
Borgtårnet ble stående. I dag er det et utsiktstårn med utsikt over Untermhaus og Elsterdalen.
Se etter: Utsikten ned over Untermhaus og Elster.
Hofwiesenpark.
Parken ved Weiße Elster ble formgitt på nytt til Bundesgartenschau 2007, den tyske nasjonale hageutstillingen, som Gera arrangerte sammen med Ronneburg.
I dag er den et populært sted for turer, idrett og familieutflukter midt i byen.
Se etter: Stiene langs Weiße Elster.
Bymuseet.
Bygningen ble oppført i årene 1724–1738 som tukthus og barnehjem.
Etter en omfattende restaurering åpnet Bymuseet igjen i 2005, og siden da har det fortalt Geras historie.
Se etter: Den strenge barokkfasaden – bygget for orden, ikke for prakt.
Byapoteket.
Byapoteket ble bygget i 1592 og er den andre bevarte renessansebygningen i Gera.
Husets juvel er den rikt dekorerte karnappen fra 1606.
Huset har vært brukt som apotek siden 1847. Under det ligger to Höhler, historiske forrådskjellere fra 1712, der den jevne kjøligheten en gang ble brukt til å oppbevare tinkturer, tran og safter.
Se etter: Karnappen: vinduet som stikker ut fra fasaden.
Samsonfontenen.
Billedhuggeren Caspar Junghans skapte fontenen i 1685. Den viser den bibelske helten Samson og er midtpunktet på torget.
Originalen ble erstattet av en kopi i 1979.
I nesten 140 år sto fontenen først i et hjørne av torget og leverte drikkevann og bruksvann. Først senere ble den flyttet til midten av plassen.
Se etter: Se nøye på figuren øverst på fontenen.
Rådhuset.
Rådhuset ble bygget i renessansestil i årene 1573–1575 og er et av byens kjennetegn.
På den rikt dekorerte hovedportalen er et historisk lengdemål bevart. Med det kunne handelsfolk og kunder på torget kontrollmåle varene.
Frem til begynnelsen av 1900-tallet bodde en tårnvakt i rådhustårnet med oppgave å varsle om branner. Siden 1988 har et håndspilt klokkespill lydt fra tårnlanternen.
Se etter: Finn det gamle lengdemålet på portalen.
Höhler-kjellerne i Gera.
Under gamlebyen ligger et annet Gera: kjellere hugget inn i fjellet, kalt Höhler.
Borgere med bryggerett lagret ølet sitt kjølig her nede. Noen av Höhler-kjellerne kan besøkes på omvisning – inngangen til museumskjellerne ligger i Steinweg, på hjørnet av Geithes Passage.
Se etter: De beskjedne inngangene – bak dem begynner underverdenen.
Schreiber-huset.
Det er det eneste huset i gamlebyen som kom uskadd fra den store bybrannen i 1780.
Det er oppkalt etter familien Schreiber, som bodde her fra 1716 til 1847. I dag huser det Naturhistorisk museum.
Det nåværende huset ble oppført i perioden 1686–1688 på restene av en nedbrent forgjenger. Undersøkelser av takbjelkene bekrefter denne dateringen; den barokke salen i tredje etasje stammer også fra samme tid.
Se etter: Tenk dere: Alt rundt brant – bare ikke dette huset.
Salvatorkirken.
Barokkirken ble bygget i årene 1717–1720 på Nicolaiberg, det høyeste punktet i gamlebyen.
Innvendig byr den på en overraskelse: Kirkerommet er utformet i jugendstil.
Se etter: Barokk utenpå, jugendstil inni.
Johanneskirken.
Den gamle Johanneskirken på Johannisplatz brant ut under den store bybrannen i 1780. Den nye kirken, Geras største, ble tegnet av Constantin Lipsius og August Hartel og ble i hovedsak betalt med gaver fra byens innbyggere. Den ble innviet 18. september 1885 – nøyaktig 105 år etter brannen.
I april 1945 ødela bomber taket og vinduene, og i årene 1972–1975 ble kirken satt i stand igjen. Høsten 1989 begynte fredsbønnene her, og ut av dem vokste demonstrasjonene under den fredelige revolusjonen i Gera. Inne i kirken klinger et Kreutzbach-orgel fra 1885 med 57 stemmer.
Se etter: Rød teglstein og et tårn som rager 70 meter mot himmelen.
Haus Schulenburg.
Den belgiske kunstneren og arkitekten Henry van de Velde bygget villaen i 1913/14 for tekstilfabrikanten Paul Schulenburg – hus, interiør og hage formgitt av én og samme hånd. Van de Velde regnes som en av Bauhaus' forløpere.
I 1946 ble familien ekspropriert, og senere holdt en medisinsk fagskole til her. Siden 1997 har huset blitt restaurert med stor kjærlighet. I dag er det et museum med Europas største samling av van de Veldes bokkunst. I hagen står «Hukende pike» av Richard Engelmann.
Se etter: Hus og hage er ett samlet kunstverk – legg merke til de rolige, buede formene.
Botanisk hage.
Den botaniske hagen ble anlagt i 1864 som en borgerlig hage, den gang utenfor den gamle bymuren. Byen har siden vokst rundt den, og i dag ligger denne grønne oasen på rundt 0,7 hektar like ved sentrum.
To kilder, det senklassisistiske tårnhuset og leveområder fra halvtørr gressmark til fuktig eng gjør den lille hagen til en lærerik natursti. Følg stiene og legg merke til hvordan planter og landskap endrer seg med fuktigheten.
Tinz slott.
Grunnsteinen til Tinz slott ble lagt i 1745, og i 1748 sto det barokke anlegget ferdig. Det ble reist der det tidligere lå en middelaldersk vannborg eller et herskapshus tilhørende kammergodset Tinz.
Gjennom tidene har slottet vært sommerresidens, enkesete, lasarett og folkehøgskole. I dag er det en del av campuset til Duale Hochschule Gera-Eisenach. Legg merke til den symmetriske fasaden og midtrisalitten – typiske barokke trekk.
Gera sentralstasjon.
I 1859 nådde jernbanen Gera, og den første stasjonen ble bygget på dette stedet. Dagens stasjonsbygning kom i 1881. Med perronghallen i glass, som sto ferdig i 1911, ble Gera et viktig stoppested på forbindelsen Berlin–Leipzig–München.
Krigen og delingen av Tyskland endret jernbanenettet og svekket Geras betydning som jernbaneknutepunkt. I dag er stasjonen en port til byen og et knutepunkt for regionaltrafikken. Trikk, teater, Küchengarten og gamlebyen ligger like i nærheten.
Bymuren i Gera.
Rester av Geras middelalderske bymur ligger i dag mellom bygningene i gamlebyen. Steinene er lette å overse: Muren har vokst inn i senere gater, bakgårder og hus og står ikke som et frittstående monument.
Stopp et øyeblikk ved den frilagte delen nær Nicolaistraße. Den gir en anelse om den tidligere grensen for den beskyttede bosetningen og gjør det lettere å forstå de trange smugene og høydeforskjellene i gamlebyen.
Ferbersches Haus · Museum for brukskunst.
Bak den barokke fasaden på Ferbersches Haus viser Museum for brukskunst hvordan design former hverdagen. Bygningen er et av Geras mest imponerende historiske borgerhus og gir samlingen en særegen ramme.
Her vises kunsthåndverk, mote, møbler og bruksgjenstander – fra art deco og Bauhaus-keramikk til DDR-design. Se først på detaljene i fasaden, og forestill deg så kontrasten mellom de historiske rommene og de moderne gjenstandene innenfor.
Den faste utstillingen retter oppmerksomheten mot årene mellom verdenskrigene. Blant hovedtemaene er fotografier av Aenne Biermann og arbeider av arkitekten og formgiveren Thilo Schoder.
Hoff- og kammergodset (Hofgut).
Nedenfor Osterstein slott lot grev Heinrich XVIII Reuß-Gera i 1728 anlegge en stor gård. Kammergodset, eller Hofgut, forsynte og forvaltet den fyrstelige husholdningen.
Til anlegget hørte rentekammerbygningen (Rentamt), et vaskehus, låver, lagerbygninger og vognskjul. Ut fra de robuste bygningsformene og gårdsplassene kan man fortsatt lese den tidligere bruken. Se opp bakken: Så tett lå driftsgården og residensen.
Arkitekten Melchior Brenner tegnet gårdsanlegget med en trapesformet grunnplan. Det tidligere vaskehuset ble utvidet i 1859/60 og fikk en nygotisk trappegavl som tok utgangspunkt i de samtidige ombyggingene av slottet.
Det historiske torget.
Torget i Gera har i århundrer vært byens borgerlige hjerte. Renessanserådhuset fra 1573 til 1575 preger plassen, ved siden av det rikt utsmykkede byapoteket og Simson-fontenen.
Legg merke til den kunstferdige rådhusportalen og de ulike fasadene rundt plassen. Torget er fortsatt møteplass, handlested og festplass – her er historien fortsatt en del av hverdagen.